Jeg har nok å gjøre i det minste

Nå er det ikke mye igjen av særoppgaven min. Alt jeg trenger å gjøre er å få mamma eller pappa til å lese gjennom den, så kan jeg føre den inn i en veldig gul bok og den er klar til innlevering. Jeg trodde aldri jeg skulle bli ferdig. Men gjammen klarer jeg det, nesten. Da håper jeg det er lenge til neste sånn type oppgave. Men med min flaks så får jeg nok særoppgaver i bøtter og spann på videregående. Jeg gruer meg utrolig, for jeg vet ikke hvor jeg kommer inn, eller hvem jeg kommer i klasse med eller noen ting. Jeg vet ikke engang om jeg vil gå på 1. eller 2. valget mitt! Nå begynner jeg å tenke at jeg ikke vil gå videregående, men hva skal jeg gjøre da liksom? Det høres så kjedelig ut å jobbe, dessuten vet jeg ikke hvor jeg skulle jobbet i så fall. Blæh, det blir skole på meg skal du se! Må bare vente nervøst på å få svar.

Det er mange som sier til meg at jeg må lese alle mulige bøker. Og jeg takker og bukker og sitter med en haug bøker jeg ikke aner hvordan jeg skal komme meg gjennom. Jeg føler jeg har for mye å gjøre, jeg vil gjøre alt mulig på en gang, så jeg setter meg litt for høye mål. Jeg har jo særoppgaven min som jeg har slitt utrolig mye med, så kanskje jeg får tid når den er ferdig.

I sommer kan jeg ikke klage på å ha lite å gjøre, jeg har 8 enkeltstående bøker og en serie på 47, så det er vel bare å sette igang..?