Da er det offesielt! Jeg suger å snakke i telefonen. Det er noe jeg bare ikke får til. Spesielt med folk jeg ikke kjenner så godt, men jeg tror ikke det er mye bedre med folk jeg faktisk kjenner. Jeg tror jeg var 'flinkere' før, men nå har jeg nettopp snakket 20 min i tlf - det vil si at vedkommende snakket og jeg mumlet ordene 'ja' , 'nei' og 'hæ' innimellom. Greit, jeg hadde mine setninger, men jeg tror hvis noen hadde hørt meg ha den samtalen ville de tro at jeg bare latet som jeg snakket i telefonen. Dessuten går jeg og fikler med ting mens jeg snakker, det er normalt tror jeg og jeg har gjort det så lenge jeg kan huske, men det har jeg bare blitt verre og verre med. Nå er jeg nesten anpusten fordi jeg småløp fram og tilbake over gulvet mens jeg tvinnet håret og 'snakket' i telefonen.Jeg må si at meldinger blir mer og mer fristende, og jeg blir nesten gladere når jeg får en melding enn når noen ringer meg. Og hvis noen ringer med skjult id eller ukjent nr blir jeg hyper stresset. Enten sitter jeg og stirrer på telefonen, eller så er jeg utrolig nervøs mens jeg snakker. Er dette en begynnelse på telefonskrekk?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar